Norske skoler tar i bruk Norsk Industrialisert Internett -løsning (IoT) for å forbedre læringsmiljøet

Norske skoler er avhengig av optimale læringsmuligheter. Dårlig inneklima reduserer læringsmulighetene og dette måles ikke i dag. Moderne løsninger kan enkelt gi støtte til kartlegging, styring og beslutninger. Er det greit at inneklima ikke tas på alvor i skolen?

aaeaaqaaaaaaaaedaaaajdczmju3mjdlltywztqtnde2mc1hnzg1ltgxm2riotzjytkxnq

At inneklimaet i klasserommet påvirker læringsmiljøet og evnen til å ta til seg kunnskap er veldokumentert, men samtidig et område som fort drukner i etterutdanning av lærere og dårlige resultater på internasjonale målinger av kunnskap. Moderne løsninger samler effektivt inn livedata fra sensorer og analyserer dette på mikrosekunder. Når dataene analyseres, sammenstilles og presenteres gir det effektiv støtte til læreren i klasserommet, driftsorganisasjonen, skoleadministrasjonen og politikerne som skal prioritere ressursbruken.

Nye skolebygg har inneklimaanlegg som ikke effektivt lar seg styre, energiutnyttelsen er langt fra optimal og arealutnyttelsen er langt under det man burde kunne forvente. Som en del av løsningen har man installert norskutviklede sensorer som måler bevegelse, støy, lysstyrke, CO2-metning, luftfuktighet og temperatur i alle klasserom. Dataene avleses hvert minutt, kobles sammen med algoritmer/kunstig intelligens og presenteres i et web-grensesnitt eller en app.

De sammenkoblede dataene forteller om læringsmiljøer som ikke er optimale. Det er store misforhold mellom antall elever i rommet og ønsket inneklima, og det er periodevis for mye støy i klasserommet. Dette kan lenkes til hvilke elever og lærere som er i rommet, når i timen eller på dagen. Man har også funnet tydelige sammenhenger mellom CO2 og temperatur i klasserommet og antall elever. Dette er foreløpig ikke koblet mot utetemperatur, men det vil selvsagt være en naturlig oppfølging for å forstå og bedre kunne styre oppvarming, kjøling og energiutnyttelse.

Sanntidsmålingen kan også tilgjengeliggjøres for lærerne i en app, slik kan de tilpasse undervisningen, roe ned støynivået, lufte eller andre tiltak. Dette vil kunne bidra til bedre undervisning og mer læring.

Mange stiller seg nå spørsmålet, hvorfor er ikke dette satt i system og implementert på alle skoler

Mange stiller seg nå spørsmålet, hvorfor er ikke dette satt i system og implementert på alle skoler. Informasjonen systemene gir er jo viktig for alle som er involvert. Politikere som skal prioritere budsjettene og økonomien burde har bedre grunnlag for prioriteringene. Driftsavdelingene burde bruke informasjonen til å optimalisere systemene og planlegge antall elever i klasserommene og ikke minst enkle tiltak for å forbedre støyreduksjon. Skoleledelsen i oppfølging og bistand til lærere for å bedre styre klasser og støynivåer. Lærere som vet hvordan luft og støynivå er kan gjøre effektive tiltak og foreldre som vet kan rettlede elevene og dermed bidra til et bedre læringsmiljø. En annen dimensjon er arbeidsmiljøet til de ansatte på skolene. Arbeidstilsynet har de siste årene gjort mange undersøkelser av det fysiske arbeidsmiljøet til lærerne på mange skoler i Norge. Resultatene er nedslående, da de alle fleste ikke får godkjent, samtidig som det ikke er iverksatt tiltak for å utbedre situasjonen.

At det er slik er det nok mange årsaker til, og en av dem er nok at det ikke har vært tilgjengelig effektiv teknologi som kan følge opp. Løsningene har dessuten ikke vært sammenkoblet for effektiv datafangst, algoritmer for analyse/kunstig intelligens har ikke vært tilgjengelig og kunnskapsmiljøene har ikke hatt tilstrekkelig fokus på dette.

I Østfold er det to skoler som i 2015 har kjørt tester av løsningene. Den ene er Høyskolen i Østfold på Remmen – en nybygd skole med det siste av teknologi og styringsstytemer. Funnene som er beskrevet innledningsvis kommer herifra. Her har man nå også begynt å se på inneklima og har konkludert med at installerte styringssystem er så komplekse at man ikke evner å styre dem optimalt. Her har man gått bort fra ambisjonen om tilstandsstyring og tilbake til tidsstyring. Det er en ambisjon at det norskutviklede inneklimakartleggingssystemet skal kunne bidra til at man lykkes med tilstandsstyring. Det betyr at bygget hele tiden automatisk tilpasser seg bruksmønstrene, både med tanke på inneklima og energiforbruk.

Serinus Technology sin løsning har bidratt til å optimere det pedagogiske miljøet. Jeg tror at slike løsninger i fremtiden vil kunne medføre endringer i norsk skole som igjen vil bidra til mer læring, raskere tiltak for utbedring og forenklede prioriteringer.

Kalnes Videregående skole består av eldre og nyere bygg som har installert systemet, og har allerede sett store muligheter for aktiv oppfølging av arbeidsmiljøet for både lærere og elever. Bente Gulbrandsen (bildet) som var utdanningsleder ved Kalnes VGS og nå er i over i stilling som utdanningsleder ved Halden Videregående Skole sier følgende: Serinus Technology sin løsning har bidratt til å optimere det pedagogiske miljøet. Jeg tror at slike løsninger i fremtiden vil kunne medføre endringer i norsk skole som igjen vil bidra til mer læring, raskere tiltak for utbedring og forenklede prioriteringer. Den viktigste effekten av løsningen vil likevel være i klasserommet hver eneste dag. Når læreren løpende har tilgang til inneklimaet kan man kombinere dette med det pedagogiske opplegget og tilpasse undervisningen mer optimalt. Hun er også tydelig på at hun vil jobbe aktivt for å på plass tilsvarende løsning på hennes nye arbeidsplass.

I Moss sitter en entusiastisk Harald Nitavskis (daglig leder i Serinus Technology). Han forteller at det over mange år er jobbet med forskning, testing og tilpassinger. Det er utrolig spennende å nå kunne tilby ny teknologi som billig og enkelt kan gi informasjon om byggenes helsetilstand. Det hjelper alle som er involvert som driftere og eiere til å kunne styre energi og inneklimasystemer bedre samt fatte bedre beslutninger basert på fakta. Vi har også blitt valgt ut som en av hovedpartnerne i det store innovasjonsprosjektet i EU, Horizon 2020. Her skal vi bidra med å skape fremtidens SMARTE-nabolag. Vi har store forventinger til at prosjektet også skal kunne bidra til betydelig innovasjon i vårt tilbud til norske skoler.

Forfatter: esbenkeim

Jeg er en energibunt som brenner for å bidra til utvikling av andre og meg selv. Som far til fire er jeg opptatt av verdier og hvordan jeg kan bidra til at barna vokser opp som trygge og engasjerte borgere. Som konsulent jobber jeg med innovasjon, teknologiutnyttelse og bærekraftig utvikling i Norge og verden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s