I en verden som blir mer og mer digitalisert er en hel befolkning i ferd med å bli akterutseilt. Både skolevesenet og norske ledere lider av det samme, IT er “valgfag”. Dette er skremmende.

Sammen med globaliseringen kommer også internasjonal konkurranse. Skal Nordmenn i fremtiden kunne delta og vinne i denne konkurransen, må vi være minst like gode som konkurrentene. Hvor lenge kan vi vente før det ikke holder med et skippertak for å ta igjen det tapte?  – både på undervisningsstedene og i virksomheters ledelse.

Som de fleste bruker jeg datamaskin eller nettbrett til å lage tekstdokumenter, regneark samt andre digitale verktøy for dagligdagse ting hjemme eller på jobben. Generelt anser jeg meg som å være godt oppdatert på teknologianvendelse. Som bruker er jeg opptatt av å få gjort det jeg ønsker på en rask og effektiv måte. Jeg forsøker aktivt å sette meg inn i og utnytte teknologien maksimalt for å løse utfordringer raskere og bedre. For meg ville det være helt utenkelig å velge og ikke ha et aktivt forhold til IT. Dette gjør at jeg stadig blir mer effektiv og evner å bruke teknologien for å “produsere”, å være “konkurransedyktig” og relevant for de jeg tilbyr tjenester. En slik logikk tror jeg er helt overførbar til IT opplæring av elevene i skolen og ledelsens utvikling virksomhetene.

Høstens undersøkelser fra Opinion og tidligere undersøkelser hos Accenture (2015) kommer frem til samme resultat. Norske ledere tror at det i fremtiden kommer store endringer i deres bransje, spesielt endringer som et resultat av teknologiutnyttelse. Samtidig har langt under halvparten en plan for å møte utfordringene endringene medfører.

For meg er det en gåte at de samme lederne fremdeles driver ledelse og utvikling uten å fokusere kraftig på digitale muligheter i utviklings- og ledelsesprosessene. Det er jo helt grunnleggende at en virksomhet må planlegge og gjennomføre aktiviteter for maksimal effekt av nåtidens teknologi. En slik tilnærming er helt nødvendig for å skape effektivisering og konkurransekraft i fremtiden.

Det nylig fremlagte statsbudsjettet omhandler også satsing på IT-kompetanse i opplæringen. I norsk skole i dag er det obligatorisk med fag hvor man lærer matlaging, men valgfritt om man vil lære seg IT, slik er det også budsjettert å fortsette. På lik linje med i virksomhetsledelsen, er det delvis valgfritt om lærerne vil bruke digitale læremidler i undervisningen. Vi har samme holdning helt fra barna er skolen, til beslutningstakere i virksomheters ledelse – “IT er valgfag”, det er skremmende i 2016.

Det må omstilling til for å kunne løse framtidige arbeidsoppgaver. Som enkeltperson eller bedrift må man forstå mer om IT. For skoleelever vil mer forståelse av hvordan IT er bygd opp, prinsippene for programmering og sammenkobling av data og hvordan det kan anvendes være svært nyttig. Det vil kunne gjøre studiene lettere, det vil bidra til forbedret evne til problemløsning og understøtte logikken i f.eks. matematikken. Når elevene er ferdig på skolen og kommer ut i arbeidslivet vil det gjøre dem bedre i stand til å bidra til effektivisering og IT-utnyttelse i virksomhetene. Ja, helt enkelt bidra til mer verdiskapning.

Jeg håper vi straks ser en endring i tilnærmingen til IT i både skole og ledergruppene. Så får vi håpe at ledere og elever med en aktiv tilnærming til IT, bruker det til bedre problemløsing, læring, effektivisering og innovasjon. Får vi til dette vil vi sammen kunne møte den globale konkurransen på en bedre måte.

Skrevet av esbenkeim

Jeg er en energibunt som brenner for å bidra til utvikling av andre og meg selv. Som far til fire er jeg opptatt av verdier og hvordan jeg kan bidra til at barna vokser opp som trygge og engasjerte borgere. Som konsulent jobber jeg med innovasjon, teknologiutnyttelse og bærekraftig utvikling i Norge og verden.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.