Umoral, eller nødvendig råskap for å overleve?

Oppstartsvirksomheter søker ofte investorer tidlig. Det er problematisk om industrielle «investorer» benytter hemmelig informasjon til konkurrerende tjenester

umoral-eller-nodvendig-raskap-for-a-overleve

Denne saken er publisert i Finansavisen 28. desember 2016.

Små oppstartsbedrifter kommer nå med geniale og forbrukervennlige tjenester som det tidligere bare var store virksomheter som kunne tilby. Digitale løsninger kan oppskaleres raskt og bidra til omfattende endringer i et marked i løpet av relativt kort tid. Dette fører til at store virksomheter blir sårbare og tidvis desperate etter å “finne opp” nye løsninger som kan opprettholde posisjon og inntekter. Få veletablerte bedrifter har kultur eller systemer for å finne på disse nye løsningene selv. De velger heller å låne og stjele ideer fra naive gründere. Er dette umoral eller en nødvendig råskap for å overleve?

Det var mye støy da Vipps ble lansert. DNB hadde i flere år et samarbeid med mCash som var under etablering og lansering. mCash forventet et tett partnerskap og åpnet tilgang til konsepter, løsninger og planer, men plutselig hadde DNB sin egen Vipps, basert på tankegods fra mCash. Vipps ble en suksess og er nå den dominerende og foretrukne løsningen.
Et annet tilfelle så vi da Orkla/Lilleborg lanserte sitt konsept Teepi. Dette er en konkurrent til gründerselskapet WeClean. WeClean ønsket å inngå et partnerskap med Lilleborg på vaskemidler og det var stor interesse hos Lilleborg. WeClean viste frem planer, konsepter og ideer for Lilleborg og hørte ikke noe om at de samtidig jobbet med et konkurrerende konsept.

Innovasjon står på agendaen over alt og endelig er det blitt akseptabelt å være gründer i Norge. Vi trenger gründerne for å etablere nye, fremtidsrettede virksomheter som kan erstatte arbeidsplasser etter hvert som de gamle forsvinner i strømmen av digitalisering, effektivisering og omstilling. Å være gründer er altoppslukende og veldig krevende. Det er også en betydelig økonomisk risiko for dem som satser – kun en av ti lykkes.

Det er viktig å huske at nye digitale produkter og tjenester ofte kjennetegnes av at de økonomiske marginene er små, men lønnsomme for dem som har en kritisk masse av brukere og et høyt antall transaksjoner. Grensekostnadene ved å skalere opp pleier å være ubetydelige og de økonomiske fordelene store. Dessuten innebærer nettverkseffekten, altså at verdien av en tjeneste øker med antall brukere, at det er viktig å være den foretrukne leverandøren.

I den senere tid har vi registrert at det tilsynelatende har dannet seg en kultur hos enkelte store selskaper for å “stjele” ideene fra gründerne

Med dette bakteppet er det kanskje ikke rart at store industriselskaper dukker opp på gründernes presentasjoner og holder seg orientert om hva som skjer innenfor eget marked. Fra gründernes ståsted er de store industrielle aktørene særlig interessante for et partnerskap som kan gi rask tilgang til kunder og distribusjon. I den senere tid har vi registrert at det tilsynelatende har dannet seg en kultur hos enkelte store selskaper for å “stjele” ideene fra gründerne som presenterer seg og ønsker partnerskap. Det er altså et tveegget sverd å innlate seg på samarbeid – enten får gründervirksomheten kapital og kundetilgang, eller så drar «investoren» av gårde med en lignende løsning alene.

Få gründere har kompetanse og tanker for markedsrett, opphavsrett og industrielt rettsvern. Det kan være vanskelig å konstatere at det har funnet sted et rettighetsinngrep når et konsept er under utforming i en tidlig fase. En opphavsrett blir til ved skapelsen og forutsetter at det skapes noe nytt og originalt, men rene tanker og ideer som ikke har fått en konkret form vil ikke ha vern. De industrielle rettighetene knyttet til design, varemerker og patenter oppstår først og fremst ved registrering. Uansett er det slik at selv om en virksomhet har oppnådd vern for sine immaterielle rettigheter, er det både ressurs- og kostnadskrevende å forfølge sine krav.

Vi synes ikke at det er greit at selskaper opererer i gråsoner og “stjeler” ideer i møte med oppstartsbedrifter. Vi mener at virksomhetene for det første må ha etiske retningslinjer og ikke seile under falskt flagg, men heller jobbe på lag med gründerne. For det andre må gründerne være mindre naive og heller mer kritiske til hvem og hvordan de introduserer ideene sine. For det tredje må gründerne beskytte rettighetene sine bedre, både de immaterielle og kontraktsrettslige. Og til slutt: Konfidensialitet kan ivaretas med en taushetserklæring gjerne med et tillegg som forbyr konkurrerende løsninger når man innleder samarbeid, selv om også den kan være vanskelig å håndheve, men et dokument som må signeres skjerper vanligvis aktsomheten.

 Skrevet av: Kjell Steffner, Partner i Lynx Advokatfirma & Esben Keim, Partner i Incepto

Forfatter: esbenkeim

Jeg er en energibunt som brenner for å bidra til utvikling av andre og meg selv. Som far til fire er jeg opptatt av verdier og hvordan jeg kan bidra til at barna vokser opp som trygge og engasjerte borgere. Som konsulent jobber jeg med innovasjon, teknologiutnyttelse og bærekraftig utvikling i Norge og verden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s