Hvorfor digger generasjon Z resultatledelse?

De er født heldigitale fra 1990 og utover, kjennetegnes med å være konstant online, har hele 8 sekunders tålmodighet og er over snittet gode på multitasking. Fra de var små har de hørt at de kan bli alt de vil og er vant til umiddelbar feedback fra venner og ukjente på digitale medier.  De er nå på vei ut i arbeidslivet og får som oftest en leder fra en annen generasjon. Hvordan lykkes man med å lede denne generasjonen?

Siden 2000 har jeg jobbet aktivt med resultatledelse, både som leder og konsulent/coach. Min erfaring er at resultatledelse som verktøy er svært effektivt for å skape varige konkurransefordeler (sterke team), men det er krevende å implementere. De siste årene har jeg jobbet mye med team bestående av generasjon Z og har erfart at de er raskt omfavner metoden og formatet. Det går raskt å få metodene etablert hos dem, spesielt om alle er fra samme generasjon. Team med blanding av flere generasjoner bruker gjerne lenger tid, og team som bare består av eldre, bruker betydelig lengre tid på å bli gode på resultatstyrt samhandling.

Metoden, slik jeg kjenner den, består av noen hovedprinsipper som ser ut til å treffe bra hos generasjon Z. Et av prinsippene er ærlighet. Ærlighet på den måten at man gir klar tilbakemelding på det som er bra, og det som er mindre bra. For å kunne etablere ærlighet må man være trygg. Trygg på hverandre og åpen for innspill og tilbakemeldinger, dette bygges opp over tid og skaper tillit som igjen gir en fantastisk plattform for å bli gode sammen. Generasjon Z lar seg ikke så lett lure av polerte og innpakkede uklarheter. De er opptatt av det autentiske, troverdige, transparens og rettferdighet samtidig som de gjennom sosiale medier er komfortable med klare (og ærlige) tilbakemeldinger. Jeg tror det er en av grunnene til at resultatledelse blir så godt mottatt fra denne gruppen.

Et annet prinsipp i god resultatledelse er å forenkle og å dele. Man deler erfaringer og kunnskap med en ting for øyet: Å lykkes bedre sammen. Sosiale medier er deling i praksis, her er generasjon Z spesialister. Generasjon Z trykker også delingsøkonomien til sitt bryst. Dette gjenkjenner man for eksempel i overnattingstjenesten AirBnb, det norske klesdelekonseptet Fjong eller kunnskapsdeling på Google Maps hvor brukerne kan legge til eller oppdatere opplysninger om steder. Det neste steget er sirkulærøkonomi, som også er deling og verdsettes av denne generasjonen som er opptatt av bærekraft og en forenklet hverdag, mer om det i avsnittet under. Gruppen er med andre ord spesielt godt tilpasset deling i praksis.

Et tredje prinsipp i god resultatledelse er enkelhet. Man jobber systematisk med å oversette strategien til noen enkle og tydelige målsettinger eller styringsparameter (KPI’er). Når man har konkludert disse og sørger for at de er SMART (spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske og tidfestet) styrer man et begrenset antall kraftfulle aktiviteter mot disse. Generasjon Z er mindre opptatt av materialisme og overforbruk, men er i stedet opptatt av forenkling av hverdagen og setter pris på ledelsesprinsipper som også er enkle å forholde seg til. Dette finner man igjen i resultatledelse modellen.

Prinsippet om fasthet på mål og frihet på virkemidler er helt sentralt i resultatledelse. Resultatledelse er ikke detaljstyring. Man har definert klare mål og KPI’er som gir et tydelig ansvar, så er det opp til den enkelte å bruke tilliten og mulighetene som følger med. I praksis betyr dette også større frihet til å ha fleksibel arbeidstid, jobbe «remote» og ta ferie på andre tidspunkt enn resten av befolkningen. Denne friheten settes nok pris på av mange uavhengig av alder, men Generasjon Z som foreløpig ofte ikke har fått egne barn er ekstra opptatt av å ta de mulighetene friheten gir.

Resultatledelse og gode mål gir fokus, retning og klar tilbakemelding på fremgang om hvor man står fra måned til måned. For å lykkes med dette krever det at man er forberedt og fokusert når man skal planlegge neste periode. Skal man være en del av teamet må man være forberedt og tilstede. Og man skal gi direkte og konstruktive tilbakemeldinger. Generasjon Z er som nevnt utålmodige og kritiske samtidig som de kjennetegnes av endringsvillighet. Resultatstyringsmodellen kobler effektivt sammen den kritiske holdningen som støttes av gode forberedelser, og behovet for åpen direkte tilbakemelding som kan lede til endringer.

Hva er så hovedforskjellene på Generasjon Z og andre eldre arbeidstakere når det kommer til ledelse og verktøyet Resultatledelse.  Generasjon Z er velutdannede og endringsorienterte, resultatledelse medfører i hovedsak endringer. Generasjon Z sin utålmodighet passer godt i en innøvd struktur hvor man effektivt prosesserer, får innspill, får gi kommentarer og konkluderer. Når man er vokst opp med tilbakemelding om at man kan bli alt og alt er mulig er det også enklere å tenke «større» og komme opp med forslag som virkelig kan gjør en forskjell. Og gjøre forskjell er sentralt i Resultatledelse.

Skrevet av Esben Keim, spesialist på resultatledelse

Skrevet av esbenkeim

Jeg er en energibunt som brenner for å bidra til utvikling av andre og meg selv. Som far til fire er jeg opptatt av verdier og hvordan jeg kan bidra til at barna vokser opp som trygge og engasjerte borgere. Som konsulent jobber jeg med innovasjon, teknologiutnyttelse og bærekraftig utvikling i Norge og verden.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: